HEIME PÅ GARDEN
 |
| Tor og en nabo gutt på trappa smmen med pappa. |
 |
| Vi bodde i det lille grønne huset 3. øverst til høyre. Første huset på høyre hånd i Neptuns vei. |
Fra det jeg kan huske fra oppveksten var det lille huset vi bodde i på hjørnet av Ringshaug veien 82 og Neptuns vei. Nærmeste nabo var gartner Ragnar Fuglevik med familie og på andre siden av huset bodde Berta Larsen, litt streng nabo som hadde noen griser.
Litt lengre inn i Neptuns vei var det et lite snekkerverksted, tror de lagde trapper og andre snekkerier
Vi for øvrig hadde vi høner flyende rund i et lite hønsehus, tror vi hadde en gris også. Faren vår nevnte også at vi hadde beiterett for 2 kuer på Ringshaug stranda, vi hadde også rett til brønn som det stod i skjøtet til eiendommen vår.
UTEDOEN
Vi var heldige som vokste opp så nær Ringshaug stranda, men det var et lite "men" der ja, for det var ikke bare bare. En tidlig sommer morgen pappa skulle sykle til jobben på Kaldnes så måtte han en liten rask tur på utedoen før han skulle hive seg på sykkelen, men i det han skulle inn på utedoen så var haspen låst på innsiden og da oppstod det et lite problem, hvordan kunne haspen låse seg på innsiden når han stod på utsiden, så han begynte å røske i døren å da temperamentet begynte å stige så hørte han haspen gikk opp på innsiden. Å da åpnet døren seg å der kom det ut ei bælfet sigøyner kjærring som hadde tyvlånt utedoen vår, å da var det på nippet at det kunne gå galt da gubben måtte så veldig på do selv.
Etter denne hendelsen tror jeg pappa sykklet til Kaldnes på halve tiden av hva han ellers gjorde. Nok om det. Du skjønner det at tidlig på 50 tallet og litt fram i tid så var det mange sigøynere og omstreifere som slo opp telt på Ringshaug stranda.
Det hendte ofte at det slo seg ned sigøynere på stranda, det var stadig at de var rund for å selge forskjellige ting de hadde laget, det kunne være alt fra visper og annet krimskrams.
SOMMER OG SOL.
 |
| Det var tøffe tider for mor og holde styr på flokken sin. |
Det var fredelig å fint å vokse opp på Ringshaug, somrene var lange å varme, trengte ikke så mye klær den gangen.
Se på læva mi.
Det var en gang jeg forsvant i bare nettoen ca 3 år gamel, som jeg ble fortalt, jeg havnet hos noen som hadde sommerhus opp i bakken, der var det en gutt på samme alder som het Sverre som bøyde seg ned og spurte om han kunne se på læva (ræva) mi ble det fortalt, han var like språk dyktig som meg for vi var jevn gamle og lekte mye i sammen.
Vepsesikk.
Husker jeg hadde et skikkelig uhell en gang som ikke er helt uvanlig for gutter i den alderen jeg var, kankje 3 1/2 år. På insiden av gjerdet vårt i Ringshaug veien gikk det et rør i grøften ved innkjørselen vår og det var jeg veldig nyskjerrig på, det måtte jeg utforske så jeg tok med en lang pinne og stakk inn i dette røret. Det viste seg at inni dette røret så bodde det en stor jordveps familie og de ble fly forbanna og angrep meg i bare blanke messingen og straffet meg med 20 jordveps stikk. Det resulterte i noen dager hvor jeg var ganske slått ut.
Ringshaugstranda
Det var mye bading på stranda. Badesesongen startet tidlig i mai og varte langt ut på høsten. Vi var så heldige at det var en fast svømmelærer tilstede som tok seg av oss småtassene. Det var tørrtrening på land for å lære oss svømmetakene før vi fikk lov å prøve oss i vannet.
Store bror Henry som står til venstre under skiltet, han tok svømmeknappen på dette bildet. Svømmelæreren helt til venstre.
På den tiden var det bestandig røde kors telt tilstede med personell. Hvis vi kom bort i brennmanet kunne vi gå bort i røde kors teltet for å få behandling for smertene, de smørte på et eller annet og det hjalp.
Det tok lang tid før jeg turdte å gå ut på dypt vann, det var først når jeg svømte over til moloen med min far at redselen for dypet forsvant.
Henry med sine første svømmetak.
På bildet over så kan man se hvor langgrundt å trygt det var.
3 små glade søsken.
Tor, Ivar og Henry.
Legger til flere minnebilder
Henry med ny sykkel.
Hva pønsker vi på her tro.
Nå skal vi ut å bade.
